Kjære Mamma, jeg gjemmer meg fortsatt, jeg føler fortsatt at jeg ikke hører til.

Jeg er lei av å være her. Sol og varme betyr ikke alltid lykke.

Lykke er å være med de man er glad i.

Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor jeg må vekk hele tiden. Er det fordi jeg er redd for at dere skal såre meg igjen, eller jeg såre dere.

Hvorfor vil jeg ikke være lykkelig? Hvorfor straffer jeg meg selv; og hvorforkan jeg ikke bare si til meg selv at det er OK å være meg?

Du trenger ikke å snakke spansk flytende eller alltid være med når andre går ut.  Du trenger ikke å skamme deg over ditt opphav.

Men jeg vil så gjerne at folk skal forstå meg, akseptere meg som jeg er.

Hvorfor Silje, klarer du ikke å akseptere deg selv?

Jeg fatter ikke hvorfor jeg skal ha sånt hastverk med å leve, som om jeg kan dø neste time som kommer.

Livet er så mye mer enn hast.

Ro, jeg må finne roen.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s