Jeg skriver dette mens jeg ser på det slitte huset hvor han slo oss, hvor han låste oss inne…

Hele oppveksten kalte faren min meg for en idiot og fortalte meg at jeg var ubrukelig. Og jeg trodde på det. Etter år med feil valg av menn og mye terapi, traff jeg endelig en som var motsatt av det jeg kjente til fra tidligere. Jeg forsto at jeg er verdt noe selv om faren min sin hånende stemme fortsatt er der. Jeg er lei av å være sint på grunn av alt som har hendt, og vil derfor heller takke de mennene som har forstått at kvinner og menn er likeverdige, som forstår at deres størrelse og styrke ikke er til for å skade og undertrykke, men for å beskytte og verne om kvinnen sin og familien. Det er lett å si, inklusiv for meg selv, at alle menn er drittsekker, men det hadde vært urettferdig å dra alle under en kam. Vi har fortsatt en vei å gå, men la oss heller gå den sammen.

Mvh

Silje P.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s